En grønn revolusjon har skjedd i byggnæringen, og det er bare starten. Det var en av hovedkonklusjonene da NTNU og ZEB – Research Centre on Zero Emission Buildings var vertskap for dialogmøtet mellom byggnæringen og regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i Trondheim 2.oktober. Deltakere fra næringsliv, forskning og organisasjoner ga råd om næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri.

Plusshuset Powerhouse ble pekt på som eksempel på at vi allerede kan bygge hus som produserer mer energi enn de forbruker. – Hvorfor skal man ha et så sykt høyt ambisjonsnivå?, spurte seniorarkitekt Tine Heggli fra Snøhetta. Hun svarte selv at fordi «det koster det samme per time om du ber en gruppe konsulenter bruke 100 prosent eller 50 prosent av sin tankekraft. Heggli forklarte videre at utvikling av klimavennlige bygg krever at vi bruker mer tid og ressurser i tidlig utviklingsfase og at ulike faggrupper jobber integrert sammen på en mye mer effektiv måte enn før. Andre pekte på at samarbeid og prosessen rundt utvikling av slike bygg var like viktig som det nye i teknologien.

Dette gir oss kompetanse innen integrert design og tverrfaglige team , som vi kan eksportere, sa avdelingsdirektør Fritjof Salvesen fra Asplan Viak. Et felles eksportfremstøt for aktører i byggebransjen , inklusive klimavennlige byggevarer, ble etterlyst.

– Den norske modellen er en styrke for å bygge klimavennlige bygg, med høy tillit og fagfolk med høy kompetanse. Vi må ha en arbeidsmiljølov som sikrer at det lønner seg å ha kompetente fagfolk», sa Jon Sandnes, leder av Byggenæringens landsforening.

Mange pekte på at det er viktig å sikre etterspørsel, ikke bare utvikle nye teknologier og løsninger. Miljø må tydeligere inn i anskaffelsesregelverket, og vi trenger å utarbeide og vedta klare energikrav til oppgradering og rehabilitering. Flere pekte også på at klimagassregnskap må på plass på en systematisk måte og brukes aktivt som evalueringskriterium ved valg av løsninger. Det vil fremme et marked for klimavennlige bygg og materialer.

– Hvor mye plass trenger vi egentlig?» spurte administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen fra Statsbygg, og etterlyste videre at staten som eier etablerer målsettinger for energieffektivisering og for arealbruk for eksisterende og nye bygg.

For å regnestykket til plusshus å gå i pluss så må man få god pris for strømmen, sa Birgit Rusten, leder av FutureBuilt-programmet. Vi trenger mer samarbeid mellom byggsektoren og energisektoren, f.eks. om finansieringsløsninger, konkluderte salen.

Tilbakemeldinger fra møtedeltakerne