Norge som «levende laboratorium» for elbiler er et eksempel på at grønt skifte gir forretningsmuligheter, skriver Connie Hedegaard og Idar Kreutzer i Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Egil Myklebust gir med sitt innlegg i Dagens Næringsliv 8. februar 2016 (innlogging) et verdifullt bidrag til debatten om norsk omstilling og om rollen det grønne skiftet kan spille. Vi deler hans syn på hva som skjer i olje- og gassektoren, og de vidtrekkende konsekvenser det vil få i alle deler av det norske samfunnet. Vi er også enig i hans vektlegging av at omstillingen til lavutslippssamfunnet vil være krevende og medføre kostnader.

Det er en stor utfordring å erstatte olje og gass som økonomisk vekstmotor. Likevel er det for snevert å tenke på det grønne skiftet som en ren kostnad. Med et slikt perspektiv risikerer man å gå glipp av store inntektsmuligheter, og Norge har et godt utgangspunkt for grønn verdiskaping.

Mye av potensialet vil realiseres i eksisterende virksomheter, som videreutvikler sin kjernevirksomhet basert på nye teknologier og forretningsmodeller. Vi må også bidra til at det blir enklere å starte ny virksomhet i Norge, og det er avgjørende å gå opp innovasjonsruten fra fremragende forskning til verdiskapende arbeidsplasser.

La oss konkretisere med et eksempel fra vårt arbeid i Regjeringens ekspertutvalg, hvor vi skal lage et forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft.

Norge gir avgiftsfordeler på tre-fire milliarder årlig i sin satsing på elbiler. Ruter har som mål å bli utslippsfri i 2020 og investerer stort i fremtidsrettet kollektivtrafikk. Begge deler kommer til å være blant de løsninger som preger det grønne skiftet i mange land. Dette er ikke et lite nisjemarked – Norge er bare veldig tidlig ute.

Eksempelet er fra transportsektoren. Mens andre lands utslippskutt i stor grad vil handle om å redusere karbonmengden i strømproduksjonen, vil en av de største og mest synlige endringene i Norge komme innenfor samferdsel.

Norge har gjennom disse investeringene bygget opp et av verdens fremste «levende laboratorier» for lavutslippstransport. Dette «laboratoriet» er skapt gjennom politiske valg, og kan være et optimalt miljø for utvikling av supplerende teknologi og tjenester.

Og det er ikke bare biler som må fornyes når Norge går over til nullutslippstransport. Det vil kreve både ladesystemer, software og elsystemkompetanse, for å nevne noen eksempler.

Norge har altså allerede bygget opp sitt eget konkurransefortrinn, men fokuserer i for liten grad på verdiskapingen. Det er et paradoks at Norge tar kostnadene av dette, uten å gjøre jobben med å fange opp mulighetene. Lignende muligheter til å utnytte samfunnsinvesteringer for å skape grønn vekst finnes på mange områder. Også innenfor shipping er mulighetene som ligger i det grønne skiftet store, og her har Norge en lang tradisjon som ledende teknologileverandør.

Norsk prosessteknologi er i teknologifronten og det ligger store muligheter i å legge til rette for at disse virksomhetene kan utvikle nullutslippsteknologi som gir dem et konkurransefortrinn i en verden på vei mot lavutslippssamfunnet.

Så la oss fokusere på hvordan det grønne skiftet kan gjennomføres med strategisk tenkning rundt verdiskaping og vekst i arbeidsplasser. Vi må velge kostnadseffektivt, og vi må investere i løsninger som kan sikre fremtidige grønne inntekter.

Kostnadene blir ikke borte, men det blir viktig å utnytte mulighetene og investere for fremtiden.